Vinkjellernotater vol 2

Jeg startet litt tidligere i år opp en vinkjellerspalte, hvor jeg med meget ujevne mellomrom vil komme med notater på viner som har fått noen år i kjelleren. Veldig mange viner er ment for lagring, og jeg tenker det kan ha et visst nyhetsperspektiv og også vise hvordan utviklingen er. Dersom du er interessert i å lese litt om tankene bak spalten og notatene fra sist kan du klikke deg inn her.

Denne gangen blir det notater på en pent moden Chablis, en rød burgunder fra den sagomsnuste 2005-årgangen, en Chianti og to modne kulthelter fra Montalcino.

Vincent Dauvissat Chablis 1. cru La Forest 2004

Strøken moden Chablis fra Dauvissat

En vin som ikke var planlagt lagret, men mer glemt igjen bak noen andre flasker i kjelleren. Det skjer fra tid til annen. Desto morsommere er det når sånne oppdagelser byr på gode opplevelser. Vinen åpner først på grensen til oksidativt, litt emmen og mye smeltet smør. Egentlig ikke annet å forvente tenker jeg, erfaringen med oksiderte hvite burgundere fra denne og årgangene like etter er mange. Etter en god runde i karaffel, forsvinner dette preget heldigvis og frem titter en blomstereng av aromaer. Meget floral, hvite steinfrukter, mint, urter, lett smørpreg og krydder. Fantastisk flott nese. Kan sitte en evighet og bare snurre på glasset. Om nesen er 95 poeng er munnen noen hakk bak. Moden frukt som er litt på vikende front. Fortsatt bra, men tror ikke det er så mye å hente på videre lagring. Fin fylde, fortsatt frisk syre, men inntrykket er at frukten er en anelse i tynneste laget for videre lagring. Uansett er totalinntrykket meget bra og den fantastiske nesen drar vinen opp på totalt 92 poeng. Hipp hurra for en moden chablis!

Cerbaiona Brunello di Montalcino 2005

Strøken og pent moden brunello fra Cerbaiona

En sjelden flaske fra en av de gamle mestere fra Montalcino – Diego Molinari hos Cerbaiona. Brunelloene herfra er sammen med Poggio di Sotto og Salvioni blant mine absolutte favoritter, og de pleier å trenge lang tid. 2005 var ingen god årgang i Montalcino, mange viner har vært ubalanserte og hatt et litt brent preg. Det er definitivt ikke tilfellet med denne. En moden vin som jeg opplever er i perfekt balanse og helt på topp nå. Dufter av modne kirsebær og et lite snev bringebær, lakris, lær, hint av salvie og noe trøffel. Varm skogbunn en solfylt senhøst dag ligger og lurer i bakgrunnen. Vinen har sødmefull, og frisk rød frukt på smak. Overraskende bra frukt til å være en snart 14 år gammel brunello, som tenderer til å tape litt frukt underveis. Pent krydret på smak, med noe sopp også her. Tanninene er fortsatt til stede (og blir vel mest sannsynlig aldri helt borte), men godt balanserte og fremstår fullmodne. God lengde. I en årgang som 2005 må jeg si dette er så bra som det blir. 94 poeng.

Salvioni Brunello di Montalcino 2001

18 år gammel Salvioni er ikke å forakte

Når vi først er innom de gamle mestere fra Montalcino, hva er bedre enn å ta veien innom Salvioni og en brunello fra den meget gode 2001 årgangen i Montalcino. En kjøligere og mer strukturert årgang enn 2005 omtalt ovenfor. Fikk denne servert blindt og det skal i sannhetens tjeneste si at jeg ikke umiddelbart gikk til sangiovese og Brunello di Montalcino. Vinen har en relativt mørk aromaprofil, her er solbær, varme krydder, lær, noe tjære og blyantspiss. Blindt kunne jeg bannet på at det var noe Cabernet Sauvignon her. Den er også strukturert, stram, og med tilstedeværende markante tanniner. Heldigvis balanseres det hele pent med god kjølig og frisk kirsebærfrukt på smak. Etterhvert som vinen får tid i karaffel går frukten noe mer over i røde kjølige kirsebær, den får også enda litt mer syre og friskhet. Det kler vinen godt. En ganske kraftig vin pt, som jeg er litt usikker på hvilken vei tar. Den har stuffing til å lagre lenger, samtidig er jeg usikker på hvor bra frukten vil være med enda flere år. Det er uansett en flott vin, om ikke helt typisk for en brunello. Lander inn på 92 poeng.

Castell in Villa Chianti Classico Riserva 2001

Vinene fra denne adressen, og spesielt riservaene lagrer meget godt. En 1982 utgave for en tid tilbake er absolutt blant mine høydepunkt hva moden sangiovese angår. Jeg har noen 2001 og litt spent på disse flaskene. De er kjøpt i Danmark for noen år siden, og litt usikker på lagringen før de havnet i min kjeller. Det var i tilfellet her ingenting å frykte. Første sniff viser en ganske mørk, jordlig og lett jernpreget vin. Den blir slått i karaffel og fulgt gjennom en kveld. Den bruker en liten time på å åpne opp. Mørk profil, kirsebær, krydder, lakris, animalsk, skog og et litt støvete preg. Etter litt tid i glasset kommer mer tørkede frukter. I munnen er det et tydelig mineralsk anslag, bra med syre og struktur. Tydelige tanniner som nå er på den modne siden. Frukten er mot kirsebær, og en anelse tørket frukt også her. Forsvinner kanskje litt i midtpartiet og følger ikke helt opp hele veien. Lett tørrende avslutning. Sitter ganske lenge etter at vinen har forlatt munnen. Vinen er bra, og på ingen måte over toppen, men litt usikker på videre lagring her. Synes frukten er svakt på vikende front. Kan ha vært en ikke helt optimal flaske også. Så oppsummert – en bra flaske vin for all del, men ikke på nivå med de beste jeg har hatt fra adressen. 89 poeng.

Domaine Patrice Rion Nuits St Georges 1 er cru Clos des Argilliéres 2005

Står til 2005?

Røde burgundere fra 2005. En vrien rase har jeg fått erfare. Det var første årgangen jeg kjøpte inn noe vesentlig av fra Burgund. Det ble noen av denne fra Patrice Rion etter gode anmeldelser rundt omkring. De fleste røde burgundere på dette nivået har vært lukket og låst i flere år. Jeg har flere skuffelser fra andre produsenter som mest har gitt lite frukt, jernpreg og mest struktur og lite frukt. Tegn på å ha lukket ned. Likevel har det dukket opp rapporter både titt og ofte på at vinene har begynt å åpne seg og at det nå er på tide og sjekke ståa. Har noen flasker igjen av denne vinen og da var det et godt sted å starte.

Patrice Rion er en produsent jeg har hatt endel flasker av. Mange har vært bra, om enn ikke fantastiske. Dette er vel 4 flasken jeg har av denne, noen år siden sist. Likte den godt når den kom, med litt opulent krydret frukt, godt støttet av pene tanniner og et mineralsk touch. Så hvordan er ståa nå etter over 10 år i kjelleren?

Vinen blir drukket av Zalto Burgund og fulgt over 3-4 timer. Den er litt innestengt til å begynne med. Det er i overkant mye støv, jern og mørk frukt. Etterhvert som vinen får tid i glasset og karaffel åpner den seg mer opp. Her er en miks av sorte og røde bær. Som om skogens frukter prøver å bekjempe rødbærsfrukten som egentlig bor der. Det er våt underskog, sopp, lakris og krydder. Pen medium pluss frukt, som blir mer fyldig etterhvert som vinen får luft. Gjennom tiden vinen får i glasset heller det til at den mørkere aromaprofilen vinner over den lyse røde. Fortsatt tanniner her, men det er ok balansert med frukt. Svakt tørrende mot avslutningen. Dette er en pen burgunder som mangler det lille ekstra for komme helt opp. Lander inn på 90 poeng. Tar meg selv i å undre meg over om ikke den var bedre som fersk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s