Bursting Bubbles & et meget godt glass Champagne

Et aldri så lite boktips fra Matogvinogmer

Som over snittet interessert i fermentert druejuice og alt som har med det å gjøre sluker jeg det meste jeg kommer over av bøker om vin. Kunnskap er nødvendig for å manøvrere seg rundt omkring i vinens verden, og jo mer jeg leser jo mer ser jeg det er å lære. En vinbokhylle med respekt for seg selv har eksemplarer av referanseverkene som for eksempel Hugh Johnson & Jancis Robinsons store oppslagsverk, Arne Ronold MW sine bøker Verdt å vite om vin og Italiensk vin og burgundbibelen Inside Burgundy av Jasper Morris MW. Bøker som jeg for så vidt har lest fra perm til perm, men som er mer som oppslagsverk å regne. Her er mye grunnleggende å vite, inkludert gode kart (spesielt Inside Burgundy) som er gode å ha når man i sende nattetimer diskuterer ivrig med andre vinnerder detaljer og størrelser på mikroskopiske vinmarker i Meursault. 

Imidlertid synes jeg det er spesielt gøy når det dukker opp bøker som tar for seg vinområder, vinmakere osv med en litt annen vinkling. En av disse er den meget gode boken Bursting Bubbles – A secret history of champagne & the rise of the great growers av australske Robert Walters. Boken ble lest i en fei i forbindelse med en tur til Champagne tidligere i år, og jeg har lest gjennom deler av den på nytt nå i vinter. 

Robert Walters er vinhandler og vinskribent og har tidligere blant annet skrevet artikler for The World of fine wine. Han har gjennom 25 års erfaring med vinbransjen hatt utallige besøk til Champagne. Boken er ikke en gjennomgang av produksjonsmetoder og de største champagnehusene – da er heller andre bøker å anbefale. Den er mer å regne som en reise gjennom Champagne hvor vi får bli kjent med flere av de store ( ikke form av volum) individuelle champagnedyrkerne. Det er å lese mellom linjene at Walters nok foretrekker de mindre husene fremfor Grandes Marques, han har feks ikke all verdens til overs for Moet..

En liten disclaimer  fra forfatteren så har han også flere av produsentene han besøker og omtaler i sin egen portefølje. Han påpeker tydelig at det ikke er for å selge vin han skriver om produsentene i boken – de selger seg i stor grad selv – men han skriver om folk og produsenter han selv liker som vininteressert. Så da vet vi om det, og får ha det med oss som en liten tanke når vi leser. 

Boken er full av gode historier og frydefull lesning – han skriver både informativt og godt. Den er også krydret med flere myter om Champagne som han i stor grad tilbakeviser. Et par myter om Champagne som området og produsentene i stor grad bruker aktivt i markedsføring. Som for eksempel at det var munken Dom Perignon som oppfant Champagne – noe han beviselig ikke gjorde. Du kan lese om dette selv i boken, men en liten personlig erfaring med temaet fra Champagne tidligere i år – er at å nevne for franskmenn at det var engelskmennene som oppfant Champagne – og ikke Dom Perignon,  det skal man være litt forsiktig med. Litt mangel på sosial inteligens fra undertegnede der altså der jeg nesten ble kastet ut av et lite Bed & Breakfast i Äy. Fikk hvertfall ingen nye venner den kvelden. 

Det er vel ingen god omtale av en vinbok uten å komme med et aldri så lite smaksnotat på det vi faktisk leser om. Jeg har valgt med ut en champagne fra produsenten Larmandier Bernier som passende nok var vinen som kicket igang forfatteren av bokens interesse for at champagne kan være virkelig stor vin. Det kan jeg absolutt forstå for det er en meget bra vin. 

Larmandier Bernier er en relativt liten familiedrevet produsent som lager vin etter biodynamiske prinsipper fra omlag 15 ha egne vinmarker. Huset har vinmarker i Grand Cru landsbyene Cramant, Chouilly, Oger og Avize, samt Premier cru byen Vertus som den omtalte champagnen er hentet fra. 

Familiene Larmandier og Bernier har en lang historie med produksjon av champagne – med historie tilbake til den franske revolusjonen. De har jobbet tett side om side og gikk sammen til et felles hus i 1971 gjennom giftemål mellom Philippe Larmandier og Elisabeth Bernier. Pierre Larmandier tok over som ansvarlig for produksjonen i 1988 og har siden 1992 konvertert til organisk landbruk. De jobbes i dag etter biodynamiske prinsipper uten at de har noen formell sertifisering. Inntrykket mitt fra en tur i regionen i 2018 er at stadig flere av de mindre produsentene er gått over til å arbeide etter biodynamiske prinsipper. Se forøvrig min reportasje fra besøket hos Eric Rodez.

Pierre Larmandier er først og fremst opptatt av at jobben gjøres ute i vinmarken, og ikke i kjelleren – med minst mulig menneskelig intervensjon, han ønsker først og fremst at frukten skal snakke sin egen sak. Han har latt seg inspirere av foregangsprodusenter som Anselme Selosse som viste nye veier for mange mindre produsenter i Champagne med sitt fokus på terroirdrevne viner. Jeg har kun smakt en håndfull viner fra produsenten opp gjennom årene, men vil definitivt følge produsenten tettere i årene som kommer. Her er viner av topp klasse som viser tydelig hvor de kommer fra, og er laget i en intens, mineralsk og vinøs stil. 

Larmandier-Bernier Terre de Vertus Premier Cru 2011

Laget etter biodynamiske prinsipper av 100 % Chardonnay. Vinen har null dosage. Knusk tørr, intens og mineraldreven champagne av ypperste kvalitet. Dufter av lemon curd, grønne epler og noe søtt bakverk. Fine bobler, med flott mineralitet og intens syrlighet. Det er en relativt lettbent champagne, men intensitet i smakskurven imponerer. Forfriskende, lett og kompleks på samme tid. Flott lengde. Vinøs stil. Kan drikkes nå, men med fordel også lagres noen år. 92 poeng.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s