Om viner som setter avtrykk og en årgang som aldri skuffer

Jeg smaker ganske mye vin pr år. Hundrevis og sikkert mer kommer min vei via smakinger, nyhetslipp, messer og vinmiddager. Noen er uforglemmelige, men heldigvis er veldig mye bra, og jeg er heldig som får prøve så mye forskjellige saker av høy kvalitet. 

Iblandt kommer man over viner som setter igjen avtrykk. Avtrykk i form av at man husker vinen i lang tid etterpå, husker hvordan den dufter, hvordan duftene endrer seg i glasset, hvordan anslaget er i munnen, hvordan man forsvinner inn i et lite vinnerdete smaksnirvana. Viner som analyseres, veies frem og tilbake der jeg blir sittende med glasset og lete meg frem mellom ulike aromaspekter, smaksnyanser – er det lime? Sitron? Sjøpreget er det mot flint og skifer eller østers og sjøbunn? Hva er det krydderet bakerst der? Er det noe pepper? Kjenn den ettersmaken! Denne hustrige novemberkvelden hadde jeg nettopp en slik vin i glasset.

Men først litt om produsent, kommune og vinmark.

Henri Boillot er 5.generasjons vinmaker i Burgund. Vingården er lokalisert i Meursault, strategisk plassert mellom produsentens viktigste kommuner – Puligny for de hvite og Volnay for de røde. Domainet ble etablert i den form det er i dag i 2005 da Henri kjøpte ut sine søsken og tok over driften i sin helhet. Han driver nå gården sammen med sin sønn Guillaume – hvor far Henri har ansvar for de hvite og sønnen for de røde fra Volnay. De hvite vinene fra Henri Boillot er kjennetegnet ved renhet, eleganse kombinert med en pent integrert fatpreg. De er klassiske viner som er stedstypiske for det vi ofte forbinder med vinene fra kommunen nummero uno hva produksjon av hvite burgundere angår. Vinene fra Puligny er ofte kjennetegnet ved en floralitet og en mineralsk syre som setter de helt i toppen av hvitvinshierarkiet. 

Vinen denne kvelden er en Premier Cru fra toppvinmarken Les Pucelles, beliggende helt i flukt med Grand Cru vinmarkene Montrachet, Batard Montrachet og Bienvenues Batard Montrachet. Prisen er høy, men likevel langt lavere enn sine GC naboer – og kvaliteten er meget tett på. Henri Boillot har litt over 0,6 ha i Les Pucelles med vinstokker med en alder på rett over 50 år. Jordsmonnet er hovedsakelig leire og kalkstein. Jeg har hatt viner fra produsentene Domaine Leflaive og Marc Morey fra denne vinmarken tidligere begge av flott kvalitet, men dette var min første fra Henri Boillot. 

Kartet er hentet fra den utmerkede boken Inside Burgundy av Jasper Morris. Et must for alle som er glad i viner fra Burgund.

Henri Boillot Puligny Montrachet 1 er cru Les Pucelles 2014

Åpner først med litt varme toner. Det kommer litt smør, honning og salt sjø. Noe nøtter kommer glidende inn fra siden. Synes først den mangler litt friskhet, samtidig kjennes det en syre og intensitet som ligger under og bærer bud om at her kommer det bedre tider for den som har litt tålmodighet. Det er som vinen den første timen henger så vidt med hodet over kanten, klamrer seg til en line, akkurat innafor, men ikke så bra som adressen kan være og bør i en slik årgang. Vinen får en runde over i karaffel, blir satt vekk et par timer mens en annen vin kommer på bordet til middagen.

Deretter blir vinen fulgt over enda en drøy times tid. Akkurat slik jeg foretrekker en stor vin skal nytes. Ikke i en annen lang rekke viner den trenger å konkurrere med, men over en kveld – i godt selskap, med god tid og passe dose oppmerksomhet. 

De to timene med luft har gjort underverker med vinen. Den har rettet opp ryggen, strammet seg opp og tatt silkeboksehanskene på. Årgangens typiske syrefriskhet, eleganse og presise toppfrukt viser seg frem i fullt monn. Det dufter av frisk sitrus og sjø. Honningtonene er byttet ut med hvite blomster, litt nykvernet pepper, allehånde, muskat og lakris. Pent  og godt integrert fatpreg pakker det hele inn. Syrefrisk, intens og meget lang. Den har akkurat passe fedme til å gi vinen en ekstra kompleksitet –  men det er elegansen, renheten og friskheten som spiller første fiolin. Ettersmaken varer og varer og avslutter lett krydret et stykke bak i der. 

Den koster sine kroner ja, og heldig var jeg som hadde en generøs gjest denne kvelden. Jeg ble forøvrig sjenket vinen blindt og var oppe i Chablis til å begynne med, mye på grunn av sjøpreget, i en litt varm årgang, med noen år på baken og lett modningspreg. Det var vel og merke uten at vinen var gitt luft, da var den et helt annet dyr. Den første timen var jeg vel en god del poeng lavere, selv om den forsåvidt også da var relativt bra saker. Etter luft:  – Fantastisk flott vin og min beste hvite burgunder på år og dag. 95 poeng.

Et par avslutningsord om lagring og drikkevindu på viner som dette. Vinen er selvfølgelig fersk, og kan helt sikker lagres mange år. Samtidig stiller jeg med spørsmålet – hva skal man vente på når kvaliteten i glasset er som den er nå? Vil den bli bedre? Usikkert. Vil den bli annerledes? Definitivt. Jeg kan like begge deler, men den drikker uansett suverent allerede med god lufting og da er det kanskje like greit å nyte den når du vet hva du har? Men ikke nødvendigvis hva du får. Og i det fjerne lusker pre ox syndromet..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s