Sandrone – en brobygger mellom tradisjoner og modernitet

IMG_20141106_153312

Besøk nr 2 denne gangen i Piemonte viste seg å være relativt annerledes enn det første hva angår vingårdens fremtoning, filosofi og vinifikasjon. Men 2 ting viste seg relativt likt; 1) Strålende viner og 2) Jeg fant ikke frem… Heldigvis hadde jeg vett på å legge inn en liten rote-seg-bort-buffer-sone. Etter et par feilsøk på Googlemaps (Gps`en hadde allerede tatt kvelden..) spurte jeg en eldre kar på sånn ca 120 år som sto på busstoppet rett utenfor sentrum av Casteglione d Falleto. Etter diverse peke og late som om jeg forstår piemontesisk italiensk- samtaler tok jeg sjans på en liten grusvei inn blandt vinrankene rett på utsiden av sentrum. Etter noen minutters forsiktig kjøring åpenbares Sandrones flotte og stilistiske vineri.

IMG_20141106_170155

Et svært flott, elegant og velholdt bygg. Ryddig og rent. Bygget fra grunnen i 1998 og det meste er nøye gjennomtenkt i forhold til den produksjonen og filosofien man har her i forhold til hvordan vinen skal lages. Jeg blir møtt av Karin Holzmann, og blir vist rundt i produksjonslokalene og vinkjelleren. Hun tar seg god tid og forklarer grundig, samtidig som det er god tid til mine hundreogørten spørsmål.

Luciano Sandrone lagde sin første årgang i 1978, ca 1500 flasker. Luciano jobbet da som kjellermester hos Borgogno, og vinene ble produsert hjemme i garasjen til hans mor – The Garagist! Senere jobbet han for Marchesi di Barolo, frem til i starten av 90 årene – samtidig som han jobbet paralelt med sitt eget prosjekt. Han utvidet gradvis vinmarksarealene sine, ved å kjøpe mindre plotter i vinmarkene i kommunene rundt, samtidig som han utvidet sin egen plott i Cannubi Boschis som er vinmarken som ligger rett ved der vingården ligger i dag. I 1998 ble byggingen av det nye vineriet påbegynt og i 1999 sto det i hovedsak ferdig.

Sandrone lager ca 90 000 flasker pr år bestående av dolcetto, barbera, nebbiolo d alba samt de 2 baroloene Le Vigne og Cannubi Boschis. Sandrone blir ofte beskrevet som brobyggeren mellom modernistene og tradisjonalistene, han er reist mye og er influert av vinmakerne i burgund. Etter min mening tenderer baroloene hans, når de har fått noen års lagring å være burgunderske i stil – med nebbiolo sin umiskjennelige tanninstruktur. Vinene kjennetegnes av en svært flott fruktkjerne, med pen og nennsom eikebruk. Her brukes kun tonneaux på 500 l, og ingen barrique. En helt annen stil enn feks Mascarello som beskrevet i forrige post, men flotte viner som også etter min mening representerer og gjenspeiler sitt jordsmonn – om enn på en helt annerledes måte. Det er dette som gjør vin spennende!

DSC_0506

Over til vinene;

Dolcetto d Alba 2013. Fra vinmarker i Barolo, Monforte og Novello. Vinen har hatt kun ligget på ståltanker, som den eneste av vinene til Sandrone.  Ca 32 000 flasker produsert. Aromatisk og frisk duft av kirsebær, mentol, anis og mandler. I munnen frisk, fin syre og rensende fine tanniner. God frukt, svakt bitter avslutning. En anvendelig og god matvennlig vin. Jeg er glad i dolcetto, da den kan brukes til mye og ikke koster skjorte, og dette er et godt eksemplar av sorten.

Barbera d Alba 2012. Fra vinmarker i Monforte og Novello. Vinifisering i ståltanker, lagring og modning på eikefat i ca 12 mnd. ca 25 000 flasker produsert. Jeg har hatt denne barberaen i flere årganger og synes den profitterer på et par års lagring før konsum, noe som også bekreftes av anbefalingene hos Sandrone. En raffinert, elegant og flott barbera. Litt lukket til å begynne med. Litt snurring i glasset gir dufter av kirsebær, lær, salvie og eik. I munnen flott tekstur, ren. elegant og fin syre. Fin nå, men bedre om et år eller to når eiken er enda bedre integrert.

Nebbiolo d Alba Valmaggiore 2012. 100 % nebbiolo fra vinmarken Valmaggiore i Roero helt nord i Piemonte. Vinmarken er meget bratt og her må det meste gjøres for hånd. Ca 20000 flasker produsert. Vinifisert i stål, lagret 12 mnd på brukte eikefat (tonneaux). En vin som først og fremst spiller på de lyse, lette og elegante strengene. Fin syre og relativt lett tanninstruktur. Lyse kirsebær, jordbær og jordlig duft. Lett, men samtidig strukturert munnfølelse. Frisk, og svakt bitter avslutning. Drikker fint nå, men vil sikkert også holde endel år. Ser imidlertid ingen hensikt med lang lagring her.

Barolo Le Vigne 2009. En barolo blandet fra vinmarkene Vignane (Barolo), Conterni (Monforte), Merli (Novello) og Baudana (Monforte). ca 17000 fl produsert. 28 mnd på fat, noen brukte noen nye. 2009 er en årgang som jevnt over ikke har vært min favoritt, men Sandrone sin 2009 er meget vellykket for årgangen. Den er nok i en fase hvor den har lukket litt ned, men med luft i glasset kommer det frem eterisk duft, kirsebær, anis, lær og fattoner. En medium fyldig barolo, med tilstedeværende tanninstruktur, som ikke er like kraftfull som i mer klassiske årganger. Ren, fyldig og fin fruktkjerne. God fylde gjennom smakskurven, og en medium pluss lang ettersmak. En vin som vil trenge noen få år til for å komme helt på plass, jeg venter 3-4 år med neste flaske. Da vil eiken være bedre integrert og vinen vil være mer på plass mtp struktur og frukt.

Barolo Le Vigne 2010. I denne årgangen fra vinmarkene Vignane, Merli og Baudana. Sandrone har nylig sikret seg en liten plot i Villero (Casteglione) så det er mulig det vil ingå druer også herfra i senere årganger, da Sandrone etter hva jeg forsto ikke har planer om flere enkeltmarksviner enn Cannubi Boschis. 2010 årgangen er som beskrevet i en tidligere post en av de helt store årgangene på generell basis – herunder også baroloene til Sandrone. 100 p hos Galloni på Le Vigne 2010 har også ført til at etterspørselen er laangt over tilbudet og alt er revet bort for lengst. Heldigvis har undertegnede sikret seg noen flasker ved en tidligere anledning. Le Vigne 2010 er en stor, kompleks og strukturert barolo. Mørke kirsebær, anis, lær og floralitet. Noe krydret. En kjølig flott frukt, med en relativt massiv, tett og markant tanninstruktur. Under strukturen kjenner man at her er det store ting på gang, men at den vil trenge tid. En meget bra vin som jeg legger bort hvertfall i 10 år. For de tålmodige.

Barolo Cannubi Boschis 2010. Fra enkeltvinmarken med samme navn rett øst for vingården. Drøye 10000 flasker produsert. Å smake fersk barolo kan være en prøvelse og det er min påstand at man bør være litt tilvent til tanninstrukturen for å finne glede i vinene på tidlig basis. Samtidig er kompleksiteten underliggende og man aner at store ting er i vent om man gir vinene lit tid i glasset. Cannubi Boschis 2010 fremstår litt mørkere enn Le vigne hva aroma profil angår. Mørke kirsebær, jordlig og anis. Krydret. I munnen er den stram, kompleks og med en mørk kjølig frukt. Strukturert, med kraftige tanniner som pakker inn og ligger pr nå noe i forkant av den flotte frukten. Vil bli en stor vin, men trenger tid. Smakt ved siden av hverandre er det en hårfin forskjell på baroloene, men om jeg må velge holder jeg en liten knapp på Le vigne for sin eleganse, og noe lysere frukt. Uansett er det superbe viner fra Sandrone i 2010!

Noe av det mest spennende og hensikten bak dette besøket i Piemonte er å smake mest mulig av 2010, og smake forskjellene mellom produsenter i forskjellige stiler. Neste besøk var hos Maria Theresa Mascarello hos Bartolo Mascarello. Stay tuned..

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s