Giuseppe Mascarello – gamle tradisjoner og burgundersk eleganse

DSC_0495

Dårlig tid, seint ute, to hjul i svingene – dårlig kombinasjon med at adressen til Mascarello ikke slår inn på GPSen. På full fart inn i Monchiero hvor Giuseppe Mascarello har sine lokaler. Monchiero ligger rett utenfor barolosonen, men Mascarello har alltid hatt sine lokaler her. Jeg stopper på den lokale baren, stotrer på mitt meget sparsommelige italienske vokabular at jeg leter etter hvor Mascarello holder til. En kar reiser seg smilende fra et nabobord og peker på seg selv, før han peker på en bygning tvers over rundkjøringen. Når besøket avsluttes noen timer seinere møter jeg den samme karen på nytt, og det viser seg at det er sønnen til Mauro Mascarello…

Jeg blir tatt i mot av Elena Mascarello, datteren i huset, og vist rett inn i et eget smakelokale. I motsetning til de fleste andre steder, smakes vinene her først – før en liten omvisning i lokalene. Mascarello sine vinmarker er spredd over flere av de andre kommunene i barolosonen. Monprivato, hvor Mascarello er eneste eier, og Villero i Casteglione Falletto, Santo Stefano di Perno i Monforte. Dessverre ingen Monprivato til smaking denne gangen, men begge de to andre baroloene samt barbera og freisa.

DSC_0491

Barbera d ` Alba Santo Stefano di Perno 2010

Rustikk, stram og syrlig. Flott mørk frukt av kirsebær og solbær, krekling og urter. En svak krydret og lett bitter avslutning. Flott lengde. En matvennlig og meget bra barbera.

Langhe Freisa 2010

Freisa er ikke den druen jeg drikker mest av, men noen produsenter lager meget gode eksemplarer. Har ofte noe av tanninstrukturen til nebbiolo, men ikke den samme kompleksiteten og nyanserikdommen. Dette er en lysere, stram og matvennlig freisa, med god syre. Relativt lineær og smal munnfølelse. Jordlig, frukt av jordbær og solbær. Frisk vin.

Deretter over til de 2 baroloene. Dessverre ingen 2010, da de ganske nylig er tappet på flaske og i følge Elena ikke klar for smaking enda. Mascarello er en av produsentene som tapper seinest. Likevel 2 flotte viner som har taklet den litt kompliserte 2009 årgangen relativt godt.

DSC_0492

Barolo Villero 2009 fra vinmarken med samme navn, rett på vestsiden av sentrum i Casteglione del Falletto. Vinene herfra har ofte en noe mykere tanninstruktur og er ikke like stramme og strukturerte som de andre vinene til Mascarello. Villero har et jordsmonn med store bestanddeler kalkstein og sand som ofte vil gi den type viner som beskrevet ovenfor. I glasset er det en relativt lys vin, med mykere og modne tanniner til en barolo å være. En flott og elegant barolo, med jordbær, kirsebær, lær og fiol. Den mangler kompleksiteten til 08 årgangen, men er en vin jeg vil anse som drikker bra tidlig.

Barolo Santo Stefano i Perno 2009
har et mer maskulint og mørkt uttrykk. En mer klassisk Monfortebarolo. Vinmarken har et jordsmonn med større innslag av leire, og gir viner som trenger lengre tid på å åpne seg opp. Mørkere aroma av kirsebær, pepper og salvie. Stilen er gjenkjennelig med Mascarello sin eleganse og renhet, men mer utilgjengelig nå enn Villero. Markante tanniner, relativt høy syre. Vin som vil trenge noen år på å åpne seg opp. Jeg har ikke smakt tidligere årganger av denne så lite sammenligningsgrunnlag.

Mot slutten av smakingen dukket også Mauro Mascarello opp og vi hadde en interessant diskusjon om vinmaking i gamle dager kontra nå. Mascarello er svært opptatt av tradisjoner og ønsker å lage vin slik som forfedrene gjorde det. Det brukes kun store og så gamle fat som mulig til lagringen. I kjelleren så jeg fat på både 60, 70 og 80 HL. Det største fatet var på over 100 HL, men var forsåvidt ikke lenger i bruk slik jeg forsto det. Mascarello er av den oppfatning av at kvaliteten på fatene også var bedre tidligere, og ønsker aller nødigst å bytte de ut. De er av den oppfatning at nyere eik ødelegger de sarte aromaene i nebbiolo som er der naturlig. Vinene skal lages med minst mulig påvirkning av fat og smake av druene som er plukket.
Total produksjon på ca 60000 fl pr år.

Et flott besøk med perspektiver fra en virkelig tradisjonalist. Neste besøk denne turen var diametralt forskjellig fra dette, men også meget spennende. Følg med om noen dager og en rapport fra besøket hos Sandrone..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s