Siciliasmaking i vinklubben 03.09.14

10593100_755585464502319_6012385379475057181_n

Høstens første smaking i vår vesle vinklubb «Drums Venner» hadde tema viner fra Sicilia. Vinene ble plukket ut fra bestillingslisten til vinmonopolet med bitte litt hjelp fra det svenske Systembolaget. Noen av vinene var kjent fra før, de aller fleste var imidlertid relativt nye bekjentskaper for de 7 drummelummer som var til stede denne kvelden.

For å ta konklusjonen først var det stor sprik mellom vinene, og en del falt igjennom kvalitetsmessig. Noen høydepunkter var det heldigvis også, men det var hvertfall for min del, ikke tvil om at jeg hadde litt større forhåpninger. Jeg hadde håpet å få med noen av vinene fra en av mine favoritter Terre Nere, men de var ikke tilgjengelige når vi bestilte. Så over til notatene;

Planeta Chardonnay 2011

Tydelig fatpreg, toast, yougurt, aprikos. Medium minus syre, ok midtparti med en litt varm finnish. Den mangler litt på fruktkvaliteten til å matche det kraftige fatpreget. Ubalansert vin, hvor det holder med et glass. Har lyst å dufte annet enn fat. Litt uenighet rundt bordet, andre likte den langt mer.

Gulfi Carjcanti 2009

Syntetisk fruktbilde, med noe fat, nøtter og smør. Medium pluss syre, litt tynt midtparti men en ok fylde i smakskurven. Jeg kommer likevel ikke unna at det syntetiske fruktbilde dominerer vinen og gjør at den settes raskt til side.

Benanti Pietramarina Etna Bianco 2009

En gammel og kjent traver som jeg hadde flere flasker av for endel år tilbake. Ikke smakt den siden 04 / 05 årgangen tror jeg. Lukket og lite medelsom på duft, trenger mer luft for å åpne seg opp. Mineralsk nese, flintpreg, tuttifrutti, sitrus og spearmint. Heftig syre, relativt smal munnfølelse, en slank og smal vin. Mangler litt på fruktkonsentrasjon og blir litt enkel ifht en pris på 300 kr. Lurer på om jeg ikke ville valgt en tysk riesling alle dager i uken.

Marco de Bartoli Grappoli del Grillo 2012

Skifer, saltaktig mineralitet kobinert med sitroner, sjøpreg og spearmint. Meget pen fatbruk støtter oppunder et lett søtlig og veldig friskt aromabilde. Fin syre, frisk, elegant og mineralsk også i munnen. Søtlig gul frukt, men syren pakker det hele fint inn. En meget frisk og tiltalende vin som jeg likte meget godt. Tommel opp.

COS Pinthos 2012

Naturaktig vin lagret amforakrukker. Ikke nødvendigvis en oksidert stil, men dette minner meg om en fino sherry i aroma. Nøtter, vellagret skinke og appelsin. Saltaktig preg i munnen, fin syre, men noe tynn og en kort avslutning. En helt ok vin, men ikke veldig spennende. Mulig jeg ikke forstår stilen.

Frank Cornelissen Munjebel Bianco 2013

Mye er sagt og mye er ment om vinene til Cornelissen. Jeg har ikke smakt de før, men ettersigende så er det stor flaskevariasjon. Det er nesten så jeg håper det, for dette var ikke bra. Søt duft, omtrent moscato aktig, men med en uemmen bitter baktone. I munnen er den ubalansert med en syre som stikker ut, med tynn frukt. Skal dette være slik? Kan jo ha vært en dårlig flaske, for dette er for meg tett på udrikkelig.

Gulfi Cerasuolo di Vittoria 2011

Gulfi skuffer også på den røde vinen. Kirsebær drops, søte bringebær. Igjen et syntetisk fruktbilde som ikke faller i smak. Forsåvidt en helt ok munnfølelse, lett, frisk og en helt ok lengde. Det hele ødelegges dessverre av den syntetiske og tilgjorte stilen. Hvorfor i alle verden blir den slik?

COS Frappato 2013

Moscato i rødvinsklær på duft. Rene bringebær og jordbær, eteriske oljer. Bærsymfoni. Ultralett, lett burgundersk stil. Ikke hverken spesielt kompleks eller lang, men en meget frisk, enkel og god vin.

Occhipinti Frappato 2011

Også ren bærduft, noe mørkere, kirsebær, urter og lett jordlig. Ren, frisk syre og elegant. God konsentrasjon, og lett snerpende i ganen. Fresh. En noe mer kompleks frappato av de to, og et lite knepp over i min bok.

Passopisciario 2010

Den eneste vinen sammen med Benanti som ble dekantert. Helt klart en meget ung vin.  Burgundersk nese, flott eterisk duft av krydder, kirsebær, bringebær og svakt av vanilje. Ganske høy syre, fint med tanniner, frisk, strukturert og lang. En  flott vin som fortsatt er meget tidlig i sin karriere. Andre rundt bordet mente den hadde vel høy syre og ikke nødvendigvis like imponert som meg.

Frank Cornelissen Munjebel Rosso 2013

Noe av det verre jeg har smakt. Rett og slett udrikkelig. Portvinsaktig, men uten sødme kun med den høye alkoholen. Bondegård og uemmen duft. Ubalansert munnfølelse med tydelig alkoholstikk. Igjen; er flaska ødelagt? Skal det smak slik? 370 spenn…

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s