Det er alltid spennende og et visst risikoprosjekt med gamle viner. Jeg har hatt endel av riservaene til Produttori del barbaresco fra diverse årganger på 70 og 80 tallet. Mine favoritter har vært Ovello i 71 årgangen og Asili, Montestefano og Rabaja i 78 årgangen. Der hvor 71 årgangen har myke finkornede tanniner, er sødmefull og førførende flott er 78 årgangen en mørkere, strammere og mer lunefull luring. Av erfaring har riservaene i 78 årgangen trengt mye luft.
Denne flasken ble åpnet 3-4 timer og latt stå uten kork. Første prøving tilsa at her trengtes mer luft. Etter 1 time har relativt lite skjedd. Den er på ingen måte blitt edikk eller sherryfisert, men er ganske smal, tynn frukt og litt kort. En ganske smal og stram vin som nok hadde fungert godt sammen med mat, feks et stykke grillet oksekjøtt.
Etter et par timer i stor, vid, karaffel begynner det å skje ting. Vinen legger på seg mer fedme, får en fyldigere frukt og den litt smale, trange frukten er nå blitt godt balansert sammen med fortsatt røffe tanniner. Tipper den aldri vil bli like myk og sødmefull som 71 årgangen, men med den røffe tanninstrukturen er det en superb matvin. På duft legger den også på seg mer kompleksitet med luft. Mørke bær, tjære, anis og trøffel. Ren og fin, superb struktur og flott kompleks duft. En vin som absolutt bør få mye luft, gjerne følges over en kveld hvor man kan følge hvordan vinen stadig endrer seg.
matogvinogmer 