Cerbaiona(Diego Molinari) Brunello di Montalcino 2006

IMG_20140624_222425

 

Når en stor brunello spiller på alle strengene, er det definitivt blandt de aller største vinopplevelsene – og en av årsakene til at jeg leter etter de perfekte flaskene, de som setter spor og merker seg fast i hukommelsen. Denne vinen er en slik flaske. Sist gang korket og ødelagt, denne gang i fyr og flamme. Brunello fra Diego Molinari sin vingård Cerbaiona er sammen med Salvioni og Poggio di Sotto mine 3 favoritter i Montalcino. Jeg kan godt like viner med mer moderne preg, jeg kan godt tåle litt mindre eikefat – men de viser aldri opp de samme nyansene og den samme dybden som disse ultratradisjonelle, tanninpregede og umiddelbart lite medelsomme brunelloene fra de gamle mestere. Dette er viner som man må jobbe med, som trenger mye luft og tid (og helst lang lagring..), og gjerne bør følges kvelden igjennom. Kostbare, javel, men kan gi store vinopplevelser.

Diego Molinari, forhenværende jagerflypilot og etterhvert en aldrende mann, begynte ikke lage vin før mot slutten av 70tallet hvor han og kona Nora kjøpte opp denne lille vingården på totalt 3ha beliggende sørøst for Montalcino. Han hadde ingen erfaring med vinmaking fra tidligere og studerte de andre tradisjonalistene for å tilegne seg kunnskap. Først og fremst hentet han inspirasjon fra erverdige Biondi-Santi, og vinstokkene på Cerbaiona er også hentet herfra. Han holder fortsatt på de gamle tradisjoner. Vinifikasjonen skjer i sementtanker, før de etter noe tid flyttes over på store gamle fat hvor de blir liggene i minimum 4 år. Kun naturlig gjær, ingen filtrering før vinen tappes på flaske.

Så over til 2006 årgangen av Brunello di Montalcino fra Cerbaiona. Topp årgang, som trenger tid for å vise nyansene – denne er nok definitivt i tidligste laget, men med god lufting i karaffel vil den begynne og vise frem noen av nyansene.

Vinen ble servert blindt, gjettet meg til stor brunello – uten at jeg begav meg inn på produsenttipping. Flott eterisk duft, med salvie, mørke sursøte kirsebær og kirsebærstein, noe bitterhet. Flott, og relativt mørk aromaprofil, noe mentol og svakt av lær. Utrolig flott duft som innbyr til store vide glass og lang tid med nesa dyttet ned i glasskuppelen for å gjenkjenne lagene av forskjelliga aroma som sniker seg opp av glasset. I munnen er den uttrykksfull, med kraftige, men modne og allerede godt integrerte tanniner. Flott frukt, på den elegante og smale siden. Frukten har syrlige kirsebær og et snev av bringebær. God understøttende syre. Kraftig trykk gjennom smakskurven med en lang og stram ettersmak. Den er fortsatt svært ung, men vil si den nærmer seg inngangen på sitt drikkevindu. Alle vil ikke like vinen, og vil si at den er for stram og tøff i munnen. Jeg synes den er superb og skulle ønske jeg hadde kjelleren full. For å drikke de neste 20 årene. Salute!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s